Et av de gode og faste lagene som jevnt og trutt har stilt opp siden Kafkaquizens spede begynnelse.
Hvordan startet det hele så?
- Vi ble med på quiz ved en tilfeldighet i 2002, forteller Nils, lagets eneste originale medlem fra starten. Vi var et tremannslag som gikk hen og vant, og siden har det blitt quiz hver eneste mandag, nesten uten unntak.
- De første gangene kalte vi oss Bing!, og så het vi litt forskjellig til vi til slutt landet på Helt i Tet. Og siden har vi hett det.
Og hvem er Helt i Tet?
- Vi er seks faste på laget, forklarer Henning, lagets eldste. Jeg er lagets Hysjer og passer på at alle quizkrer stille under omgangene.
- Kapteinen på laget heter Rakel, Geir er svarobservatør, Elin er illustratør, Eirik har spisskompetanse på russiske spisshunder, og Nils er sekretær, petimeter, kasserer og materialforvalter.
Materialforvalter?
- Javisst, sier Nils - og tar opp en sort veske. Jeg spør hva vesken inneholder, og han utbryter sjokkert - Dette er vel ingen veske? Det er jo Helt i Tet-bagen!
Og ganske riktig, det er en Helt i Tet-bag. Det ser jeg jo.
Innholdet i den er som følger: Repsils til bruk mot sår hals, linjal, kladdeark, seks nyinnkjøpte penner á 49 kroner pr. stk, en hemmelig Helt i Tet-bok, en enda hemmeligere Helt i Tet-bok, et veldig hemmelig rom for penger, diverse godterier og en perm med kronologisk rekkefølge og oppbevaring av Quizzekampen.
I det han går igjennom vesken - unnskyld, Helt i Tet-bagens innhold, sier Eirik - Vi skulle vel egentlig hatt et eget Helt i Tet-garderobeskap på Kafka. Med kodelås på.
Mange quizzere har med seg snop på quizen. Det faste Helt i Tet-bordet formelig versvømmes av godterier.- Vi har fast kjøp av snop, forteller Elin. Alltid en pose Biler. Og minst én Pez som jevnlig fylles opp. Og så veksler vi mellom diverse karameller, pulverpadder og drops.
- Vi prøvde å kjøpe Kinderegg til alle på laget, med tanke på pauseunderholdning, men det ble litt urettferdig for de som ikke fikk leker som skulle nygges og monteres, så det ga vi opp.
Hva drikker dere i løpet av en kveld, da?
- Alt mulig som selges på Kafka, men vi nyer aldri alkohol under quizen. Vi er på jobb, sier Nils alvorlig.
- Vi spiser som regel før quizen starter, så vi er gode og mette og fulle av energi. Får vi lyst på noe å knaske på utover kvelden, satser vi alle kort på å vinne nachos.
Og nachos har da vitterlig Helt i Tet fått en del ganger i årenes løp. Sist gang for å ha skrevet en aldeles nydelig sang til quizmasterene før jul, kalt Quiznorsk Julesalme, fritt etter Trygve Hoff.
Andre nachosverdigheter Helt i Tet har stått for, var blant annet svaret på hvilket seksuelt avvik Katarina den store skal ha hatt. Helt i tet svarte selvsikkert: Hun hadde sans for hestkuk. Det var derfor hun het Katarina den store.
En annen besvarelse om klassiske komponister ble levert med følgende PS: Vi synes Rossini skulle hett Rossinni til fornavn, og Pølsa til etternavn.
For å nevne noe.
Helt i Tet er velkjent på Kafka for tidvis høylydt jubel, spillopper og tull og tøys - både verbalt og på svararket.
Og Helt i Tets svarark er intet mindre enn utrolig. Lagets mannlige sekretær har håndskrift som en profesjonell kalligrafist, arket er fritt for kladd og slurv, og skulle han være så uheldig å skrive feil, så strykes det ikke over med kluss og streker.Korrekturlakk er tingen. Med jevn påføring.
- Det første sekretæren gjør når han får kveldens ark tildelt, er å skrive inn nummer for svarene, forteller Rakel.
- Alle nummer skrives sirlig ned på alle svarark, med de vanlige 3 a og b og 9 a og b. Han blir temmelig forstyyret hvis ikke a og b-spørsmålene kommer på tallene 3 og 9.
- Jeg blir ikke forstyrret, sier Nils, jeg blir direkte såret.
- Jeg hadde også et fast system på musikkrunden, der jeg var berget om det var 6 eller 12 sanger, men plutselig kom dere med 3 eller 4 sanger. Jeg ble helt satt ut.
Har dere andre ritualer foruten svararkinnføring?
- Vi har alltid det faste Helt i Tet-bordet, sier Nils. Vi må, og skal ha vårt faste bord. En representant fra laget vårt er alltid på plass senest kl 18.00 hver mandag for å holde av vårt bord. Hvis noen andre sitter der, så skuler vi stygt på dem til de går. Det er vårt bord.
- To av oss har alltid faste plasser, sier Geir. - Sekretæren må alltid sitte i midten. Og Henning sitter alltid klemt innerst langs veggen, hvilket er temmelig idiotisk siden han jevnlig går ut og røyker, men det er slik det skal være. Man kødder ikke med tradisjoner. En av oss trodde han skulle gå med samme undertøy hver mandag, helt til han oppdaget at han var den eneste som gjorde det.
- En fast bestemmelse er at hvis dere spør etter en norsk by og vi ikke vet svaret, så svarer vi alltid Bergen, forteller Rakel.
Og disse ritualene gjør at dere vinner?
- Nei, ikke akkurat. Rakel drar på det. - Men jeg tror vi er inne i en stim nå. Vi har vært heldige med kategoriene i det siste. De andre nikker.
- Vi er gode på underholdning og TV-ting og musikk. Den verste kategorien vi kan få er litteratur. Vi tror alltid at vi er gode på det, men så er vi ikke det allikevel. Men vi overrasker oss selv til stadighet på hva vi kan og ikke kan. Henning imponerte oss alle å kunne tittelen på The final countdown. I neste øyeblikk sjokkerer han oss med at han trodde Man. U var forkortelsen for Mandal Ungdomslag.
Helt i Tet er innehaver av rekorden å ha vunnet fem ganger på rad, og de har også rekorden på quizens høyeste noterte poengsum på 58 av 60 mulige. Skjønt dette er et sårt tema for tiden.
- Vi kunne tatt ny rekord på 59 sist vi vant, sukker Henning.
De andre sukker også tungt rundt bordet.
- Jeg fatter ikke hva vi tenkte på, fortsetter han. Vi klarte å skrive 7-dagerskrigen istedet for 6-dagerskrigen. Forferdelig trist.
- Når vi taper - hvilket vi ofte gjør, så er det som regel på fjerde runde. Det hender ofte at vi har tre tolvere på rad, og så går alt rett i dass på ønskekategorien, sier Eirik.
Hvem er det verst å tape for, da?
- Det er ikke verst å tape for noen, sier Elin. Så lenge vi har det hyggelig, hvilket vi alltid har, så har kvelden vært fullkommen.
Men taper vi, gjør vi det gjerne for Mandagsklubben. De er høflige og gratulerer oss hvis vi vinner, og så får vi sukkertøy og drops av dem hvis vi går tom selv.
Vi har et godt naboskap. Uansett om vi vinner eller taper, er vi stort sett glade og fornøyde.
Henning ble sur én gang, men nå har han glemt hvorfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar