Dette laget består utelukkende av journalister i Avisa Nordland, og journalister vet å stille krav og restriksjoner før et intervju.
Lagets pressetalsmann måtte først kontaktes, og nærmere avtaler måtte klargjøres gjennom han. Spørsmålene måtte overleveres dagen før intervjuet, og det ferdige resultat skulle leses grundig igjennom av laget før det gikk i trykken.
Jeg fikk ikke snakke med dem før 10 minutter etter kampslutt, og jeg hadde absolutt forbud mot komme inn i garderoben deres.
Jeg oppfylte så å si alle disse krav, og var klar til en prat med Roald Aas.
Tre karer - Børje, Freddy og Hans Trygve - møtte opp og gjorde det klart at de snakket på vegne av alle åtte på laget.
På Roald Aas er nemlig én for alle, og alle for én.
Alle disse åtte står for - og er enige i enhver mening og uttalelse som gies og sies. So be it.
Hvem består Roald Aas av?
- Vi er åtte faste menn som rullerer på å være seks, etter hvem av oss som har tid og mulighet, forteller Børje. Et par ganger har vi vært i manko, og da har vi stilt med fem mann og en innleid homo. På laget har vi pressetalsmann, som også er innpisker og trener, vi har sekretær og kasserer, en bordavholder og en poengsnok.
Poengsnok?
- Det er Rune. Han snoker rundt og forhører seg om andre lags poengsummer i pausene.
Og lagnavnet ”Roald Aas”?
- Vi begynte først som to konkurrerende quizlag fra to konkurrerende aviser, forklarer Hans Trygve. ”Tabloid” fra Nordlandsposten og ”Framtidas Lag” fra Nordlands Fremtid.
Etter avisfusjonen slo vi oss sammen under det klengende navnet ”War is over”. Etter en lengre pause kom vi tilbake, og satset på et comeback. Og lagnavnet ble deretter, da med det fornordnorskede navnet ”Kåmmbækk”. Vi vant ikke, men kom på andreplass etter andreplass etter andreplass med irriterende ett poeng bak vinneren.
Vi tok så navnet etter Roald Aas, skyteløperen som gikk under navnet ”Den evige toer”, siden vi var quizens evige toer. Og da begynte vi å vinne.
Siden skiftet av lagnavn har dere tidvis virket uslåelige. Har dere ingen svakheter?
- Vi er litt for mange som kan mye om det samme, sier Børje. Vi jobber på samme sted, vi er bortimot samme alder, og vi er alle menn. Det straffer seg nå og da.
Dere tok da vitterlig 12 poeng på kategorien ”Dameting”?
- Det skulle da bare mangle, utbryter Freddy. Vi er gode på damer. Damer er en av våre felles interesser.
Og lagets sterke side?
- Stein Sneve, kommer det unisont fra alle tre. - Med ham på laget klarte vi til og med navnene på de to konkurrerende motehusene i ”Glamour”. Stein hadde for noen år siden sett fem minutter av serien med et halvt øye på fjernsynet og nesen i en bok, og allikevel husket han ”Forrester” og ”Spectra”.
Stein er altså tydelig bærebjelken på laget.
Dog kan min eminente quizhukommelse erindre at laget for et år siden stilte uten denne autisten en kveld. De ville ikke dra lagnavnet sitt ned i søla med et soleklart tap, så de kalte seg ”Helt Alene”. Og de vant.
- Vi er utvilsomt gode både med og uten Stein, sier Børje bestemt. - Hvis et lag noen gang kommer til å få full score og 60 poeng på en quiz er det oss.
”Det var verre for meg å høre at neste kategori var Britney Spears, enn da jeg hørte at jeg hadde fått kreft” Freddy Toresen.
- Vi er gode, men vi er også de verste taperne av alle, forteller Freddy. Vi hater å tape, og blir alltid dritsure hvis vi gjør det. Og vi er enda verre vinnere. Vi har i grunnen en konstant usmakelig oppførsel, uansett om vi taper eller vinner.
Jo takk, jeg vet. Et syn jeg gjerne skulle ha fortrengt, men nok aldri vil glemme, er av Freddy som en gang sank blek og skjelvende sammen under bordet på Kafka og ble liggende der i fosterstilling.
Jeg var ett sekund fra å rope etter en lege tilstede, da det gikk opp for meg at hans illebefinnende skyldtes meg. Roald Aas lå nemlig i tet, da jeg annonserte at neste kategori bar tittelen ”Britney Spears”.
- Det var verre for meg å høre at neste kategori var Britney Spears, enn da jeg hørte at jeg hadde fått kreft. Jeg ble totalt utslått. Quizkvelden lå i ruiner. Vi kunne umulig vinne med en slik kategori. Alt var tapt.
Du verden. Det var da trist?
- Vi fikk kun tre poeng, noe vi i ettertid er stolte over. Men det var såpass grusomt der og da, at jeg gikk hjem lenge før quizen var ferdig. Jeg hadde ingenting der å gjøre. Jeg var i et forferdelig humør.
Freddy er mørk i blikket, og jeg skjønner at dette emnet kan vi godt gjøre oss ferdig med. Lagets verste kategori er klarlagt. Men hva så med den beste kategorien? Freddy lyser opp igjen.
- Vi ledet en gang med ett poeng før siste runde. Hele laget satt på nåler og visste at det var nå det gjaldt. Siste kategori betydde liv eller død. Da du annonserte at kveldens siste kategori var ”OL på Lillehammer”, så jeg Børjes ansikt fordreid i en ren orgasme. Det gikk for ham, rett og slett. Vi tok 12 poeng, vant quizen, og ett lagmedlem kom hjem våt i buksene.
Jeg er på nippet til å spørre hvordan Freddy kunne vite med sikkerhet hvordan Børjes orgasmeansikt ser ut, men jeg velger å la det gå.
Tross tidvis stor glede, så er det særdeles lite jubel å høre fra dere?
- Vi jubler aldri høyt, forklarer Freddy alvorlig. Kanskje ett stille ”Yes!”, men aldri jubel eller roping. Vi sitter rolig og er kule. En god journalist viser dessuten aldri følelser.
Det siste er vel åpenbart. Og jeg går med dette ut ifra at jubel skjer i meget kontrollerte former hos Roald Aas, altså enten i form av et stille ”Yes!” eller en ”stille Anders”…
Og apropos sistnevnte, hva med lagets beste stang inn og verste stang ut?
- Beste stang inn er de før nevnte to motehusene i Glamour, sier Hans Trygve. - Verste stang ut er trolig hva forkortelsen V.S.O.P står for. Vi skrev Special i stedet for Superior ved et rent uhell. Vi klarte også å skrive at Totos låt het Susanna i stedet for Rosanna. Det svei noe jævlig.
De to andre ser ned i gulvet. Det smerter å rippe opp i dette.
- Vi prøver heretter å ha som en god regel at vi konsentrerer oss og ser grundig over besvarelsen før vi leverer inn. Men konkurransebevisste som vi er, må vi stadig minne oss selv på at det ikke er om å gjøre å levere først. Vi prøver også å gå etter regelen om å alltid gå for det første svaret hvis vi er i tvil.
Forbereder Roald Aas seg mentalt til quiz? Har dere et bestemt treningsopplegg?
- Arbeidsdagen innrettes etter den kommende quizen, sier Børje. Vi har som mål at vi alltid skal ta 12 poeng på Aktuelt. Vi leser oss opp samme dag, gjentar vanskelige navn og tester hverandre slik at opplysningene sitter. Foruten det, er det faste sommerfugler i magen hver quizdag. Det blir som regel lite søvn natt til mandag, og enda verre er det natt til tirsdag, enten vi vinner eller taper. Men det får vi leve med. Quiz er uansett en fantastisk start på uka.
Dere er unektelig gode for tiden, men dere har jo måttet se dere slått også? Er det noen det er verre å tape for enn andre?
- Mandagsklubben er vår erkefiende, erklærer Freddy. Det er ikke så nøye med seier, så lenge vi slår dem. Vi hater og forakter dem. De er som Lillestrøm for oss. Nei, verre, de er som Tromsø. Nei, enda verre - de er som Tromsø og Lillestrøm til sammen.
Jeg gisper. Dette kan de da ikke mene? Alle tre er gravalvorlige. Dette mener de.
- Er det derimot ett lag vi bøyer oss i støvet for, så er det duoen ”Han & Solo”. De er gode. Det hadde vært artig om de hadde vunnet en gang. Vår favorittmotstander under ekstrarunder er InQuizisjonen, den spanske.
Hvorfor?
- Fordi vi alltid slår dem.
For de stakkarene på Roald Aas som ikke kan delta, sendes det omhyggelig og samvittighetsfullt quizreferat pr. sms i løpet av mandagskveldene. Vel og merke blir meldingene skrevet og sendt i pausene.
Dere avgir rapport til lagkamerater utenlands, til og med?
- Avstand er ingen hindring, forteller Børje. Vi har alle sendt og mottatt rapporter underveis i quizen, fra Stockholm og Beiarn til Tunisia og Brasil. Quiz er ukas høydepunkt, og å gå glipp av den er ille, uansett hvor du måtte befinne deg. Referat underveis er viktig. De som er fraværende blir stilt spørsmålene vi ikke klarte. Det er ren tortur hvis de klarer det. Det hittil eneste gyldige fraværet for hele laget, er stortingsvalg.
Jeg tenker - Hadde jeg vært quizdeltaker hadde jeg ønsket sterkt at det var stortingsvalg hver eneste mandag.
- Vi har for øvrig tenkt å sende inn anmodning til kongen i statsråd om å legge stortingsvalg til tirsdager, sier Hans Trygve. - Hadde de visst hvor mye dette betyr for oss, hadde de garantert gått med på det.
Jeg tror faktisk Roald Aas har helt rett. Denne gangen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar